1. Hver type plast har en ideell grense for mykgjørende behandlingstemperatur. Behandlingstemperaturen på fatet bør kontrolleres for å være nær denne temperaturgrensen. Granulert plast kommer inn i fatet fra beholderen og når først fôringsdelen. Tørr friksjon vil garantert forekomme i fôringsdelen. Når disse plastene ikke blir oppvarmet og smeltet ujevnt, er det veldig enkelt å få tønnens indre vegg og overflaten til den forkrommede stangen til å øke slitasjen. På samme måte i kompresjonsdelen og homogeniseringsdelen, hvis den smeltede tilstanden til plasten er ujevn, vil den også forårsake raskere slitasje.
2. Hastigheten bør justeres riktig. Fordi den ensidige plasten er tilsatt forsterkende midler, for eksempel glassfiber, mineralmaterialer eller andre fyllstoffer. Friksjonen av disse materialene på metallmaterialer er ofte mye større enn smeltet plast. Ved sprøytestøping av disse plastene, hvis de er laget med høy rotasjonshastighet, mens den øker skjærkraften til plasten, vil det også forårsake flere revne fibre i armeringsresponsen. De revne fibrene inneholder skarpe ender, noe som vil forårsake slitasje. Kraften har vokst enormt. Når uorganiske mineralske materialer glir på metalloverflaten i høy hastighet, er ikke fordelene med skraping små. Derfor bør ikke hastigheten justeres for høyt.
3. Den forkrommede stangen roterer i fatet, og debatten mellom materialet og de to får den forkrommede stavens og fatets arbeidsoverflate til å gradvis slites ut: Diameteren på den forkromede stangen komprimeres gradvis , og diameteren på det indre hullet i fatet øker gradvis. På denne måten øker leddiametergapet mellom den forkrommede stangen og fatet litt etter litt med gradvis slitasje på de to. Men fordi motstanden til hodet og splitterplaten foran fatet ikke har endret seg, øker dette lekkasjestrømmen når det ekstruderte materialet skrider frem, det vil si at mengden materialadferd øker fra diametergapet til matningsretningen. Som et resultat har produksjonen av plastmaskiner falt. Dette fenomenet øker oppholdstiden til materialet i fatet og får materialet til å brytes ned. Når det gjelder polyetylen, styrker hydrogenkloridgassen som genereres ved spaltningen korrosjonen av den forkrommede stangen og fatet.
4. Hvis det er fyllstoffer som kalsiumkarbonat og glassfiber i materialet, kan det akselerere slitasjen på den forkromede stangen og fatet.
5. Fordi materialet ikke er plastisert og symmetrisk, er det fremdeles metall fremmedlegemer blandet inn i materialet, noe som får rotasjonsmomentet til den forkrommede stangen til å plutselig øke. Dette dreiemomentet overskrider styrkegrensen for den forkrommede stangen og får den forkrommede stangen til å vri og gå i stykker. Dette er en ukonvensjonell ulykkesskade.
https://www.xhychromerod.com/